Hva er inneklima?

Inneklima er en samlebetegnelse for de miljøfaktorene vi eksponeres for innendørs. De vanligste, målbare inneklimafaktorene er ventilasjon, luftfuktighet, temperatur, partikler, kjemikalier, lys og støy.

Et godt inneklima er viktig for både helse og trivsel. Bygningsfysikken i din bolig, eller på arbeidsplassen, er avgjørende for hvordan du eksponeres for inneklima-relaterte faktorer under normale forhold. I Folkehelseinstituttets «anbefalte faglige normer for inneklima (FHI, 2015)» står det blant annet at; «Godt inneklima har stor betydning for helse og trivsel i befolkningen, særlig når de fleste tilbringer det meste av tiden sin innendørs».

Bruksendring, ombygging og uforutsette bygningsskader kan endre inneklimaet dramatisk. Fuktskader i form av kondens, lekkasjer eller vanninntrengning er bandt de vanligste bygningsskadene som fører til forverring av inneklimaet. Når bygningsmaterialer blir utsatt for fukt kan det oppstå muggsoppskader, råtesoppskader samt kjemisk nedbryting av bygningsmaterialer. Kombinasjonen av biologisk og kjemisk nedbrytning av bygningsmaterialer fører til frigjøring av soppsporer og flyktige kjemiske forbindelser. Dette vil kunne påvirke inneklimaet negativt.

Ventilasjon

Et godt inneklima er avhengig av god ventilasjon. De vanligste parameterne for måling av ventilasjon er luftutskiftingsrate og konsentrasjon av karbondioksid (CO₂).

Nivået av CO₂ er også en god indikator generell lufthygiene. Økte nivåer av CO₂ indikerer også at inneklimaet er belastet med høyere nivåer av partikler, sjenerende lukt og kjemikalier enn normalt.  Folkehelseinstituttet har derfor satt en anbefalt faglig norm på 1000 ppm CO₂ i inneluft. Gjennom vårt stoffskifte frigjør vi ca 1 kg CO₂ pr døgn gjennom utånding. I et bygg med god ventilasjon og normal personbelastning vil allikevel CO₂ – nivået sjelden komme over 1000 ppm. Endring i personbelastning og/eller ventilasjon vil derimot kunne føre til en økning av CO₂ – nivåetutover det som er anbefalt.

Det er ikke dokumentert at normale nivåer av CO₂ i luften i seg selv gir akutte helseskader, men ved nivåer over 1800 mg/m³ (1000 ppm) kan luften oppfattes som ubehagelig. Flere studier har også vist at det trolig er en sammenheng mellom økte nivåer av CO₂ og hodepine, slimhinneirritasjon og generell nedsatt arbeidsutførelse.

Luftfuktighet

Absolutt vanninnhold i lufta angir hvor mye vann det er i lufta fordelt på volumet. Dette oppgis som gram vann per kubikkmeter luft (g/m³). I luftrom der det hverken fjernes eller tilføres vann vil vanninnholdet (absolutt fuktighet) være konstant, mens relativ luftfuktighet (RF) vil variere med lufttemperaturen.

Relativ fuktighet oppgis i prosent (%) og er altså den totale mengden vanndamp som finnes i et gitt volum med luft relativt til hvor mye det maksimalt er plass til ved en gitt temperatur.

Det er denne effekten som gjør at lufta innendørs kan bli veldig tørr vinterstid. Når kald luft utenfra kommer inn i huset via ventilasjonen og blir varmet opp, synker den relative fuktigheten. 

Hvis det for eksempel er + 5 °C og 80 % luftfuktighet ute, så vil vanndampinnholdet ligge på 5,4 g/m³. Når lufta kommer inn i huset via ventilasjonen og varmes opp til + 20 °C, vil vanndampinnholdet fortsatt være 5,4 g/m³. Men relativ luftfuktighet synker til 31% fordi det da vil være plass til mer vann i lufta.

Unormalt høy luftfuktighet kan være en indikasjon på skjulte fuktskader og/eller for dårlig ventilasjon. Vedvarende høy luftfuktighet innendørs øker risikoen for muggsoppskader og dermed en forverring av inneklimaet. 

Temperatur

Temperatur er en svært viktig faktor for å opprettholde et godt inneklima. For høy eller for lav temperatur på en arbeidsplass eller hjemme i stua vil påvirke oss negativt på forskjellige måter. Langvarig høy temperatur kan gi symptomer som ligner på det vi opplever ved dårlig luftkvalitet (trøtthet, hodepine, svimmelhet etc). For lave temperaturer gjør at vi fryser. Begge deler påvirker i stor grad trivsel og arbeidsevne. I tillegg er det store individuelle forskjeller i hva vi oppfatter som et behagelig inneklima med hensyn til temperatur. En studie som ble publisert i mai 2019 viser også at kvinner og menn presterer ulikt ved forskjellig temperatur (1). Den samme studien konkluderer med at «…kjønnsblandede arbeidsplasser kan øke produktiviteten ved å øke temperaturen over gjeldende standarder».

I Norge vurderes temperaturen på en arbeidsplass opp mot Arbeidstilsynets og Folkehelseinstituttet faglige normer. 

1. Chang TY, Kajackaite A (2019) Battle for the thermostat: Gender and the effect of temperature on cognitive performance. PLoS ONE 14(5): e0216362. https://doi.org/10.1371/journal. pone.0216362

Støvpartikler

Inneklimaet påvirkes i stor grad av støvpartikler. Støvet i et hus består av en rekke forskjellige partikler med forskjellig størrelse og opphav. Støvpartikler kan bestå av dødt eller levende organisk materiale som for eksempel døde hudceller, mel, sotpartikler, muggsoppsporer, alger, bakterier og virus. En stor andel av støvet vi finner innendørs består også av partikler som kommer fra miljøet rett utenfor huset som for eksempel veistøv, dieselpartikler, betong etc.

Størrelsen på støvpartiklene vi finner innendørs varierer fra sotpartikler fra stearinlys på under 1µm, til isolasjonsfibre på 50 – 100 1µm. Høye konsentrasjoner av støv i lufta påvirker inneklimaet negativt. Støvpartikler kan føre til irritasjon i luftveier, hud og øyne, og i noen tilfeller utløse allergiske reaksjoner. Eksisterende luftveisproblemer som astma og kols kan også forverres av for høye nivåer av støv i inneklimaet.

Mye støv på overflater gir økt risiko for oppvirvling av støv til inneluften, som igjen gir økte nivåer av svevestøv. Godt renhold kombinert med god ventilasjon vil være med på å senke risikoen for at støv virvles opp til inneluften.

Støvsammensetningen i et hus kan fortelle mye om hva vi eksponeres for og hvordan inneklimaet påvirkes av støvpartikler over tid.

I noen tilfeller ser vi at ventilasjon og oppvarming kan føre til en utilsiktet økning av støvproblemer. Kraftig luftsirkulasjon ved for eksempel bruk av varmepumpe kan i noen tilfeller føre til at støv som ellers ville deponert på horisontale flater, holdes i sirkulasjon i lufta.

Flyktige kjemiske forbindelser

Ren tørr luft på bakkenivå består av 78 % nitrogen, 21 % oksygen og 1 % andre gasser. Til sammenligning så utgjør CO₂ normalt ca 0,038% av lufta vi puster inn. I andelen «andre gasser» finner vi også flyktige organiske komponenter. En samlebetegnelse for disse stoffene er TVOC (total volatile organic components) eller VOC (volatile organic components). Hvilke dette er og hvor mye som finnes av dem vil variere mye og er avhengig av hvilke kilder som finnes i nærheten.

Bygningsmaterialer er den viktigste kilden til flyktige komponenter som påvirker inneklimaet.

For mange flyktige komponenter så finnes det grenseverdier for arbeidsmiljøer. Disse kan imidlertid ikke brukes uten videre i andre sammenhenger som for eksempel i hjem, i skoler, på kontorer etc. Grenseverdiene for industrielle arbeidsmiljøer gjelder i de fleste tilfeller for voksne mennesker med inntil åtte timers eksponering. Barn og mennesker med helseproblemer er mer utsatte enn friske voksne. I tillegg vil eventuelle eksponeringstider i et hjem potensielt være mye lengere enn åtte timer.

TVOC/VOC kan måles med forskjellige metoder og kan være et nyttig supplement til andre målemetoder for kartlegging av inneklimaet.

Lys

Lys påvirker døgnrytmen vår ved at epifysen i hjernen produserer søvnhormoner som en direkte respons på mengden og kvaliteten av lyset vi eksponeres for. For lite dagslys i løpet av dagen vil føre til en økning i søvnhormoner og forstyrre døgnrytmen. Nordmenn tilbringer mye tid innendørs og derfor er kvaliteten på lyset innendørs er derfor en viktig inneklimafaktor.