Veps

Det finnes 11 vepsearter i Norge som lager vepsebol. Flere av disse kan opptre både i forbindelse med bygninger og ute i hager. Veps får næring både fra forskjellige små insekter og andre dyr som de fanger og fra planter. Veps etablerer et nytt samfunn på våren ved at en overvintrende dronning begynner å bygge et nytt bol. Dette konstrueres av vedceller som gnages løs fra trevoverflater. Fordi treverk som har en overflatisk nedbrytning av svertesopp (hovedsakelig Aureobasidiumpullulans) er mykere enn friskt treverk, foretrekker vepsen dette. Svertesoppen har en gråsvart farge når den vokser i treoverflaten, hvilket fører til at også vepsebolet får den samme fargen Utover sommeren utvides bolet ved at de indre sjiktene fjernes og nye bygges på utvendig. Utover sensommeren legger dronningen egg som blir til hanner og nye dronninger. Deretter avtar eggleggingen helt. Av den grunn får arbeiderne mindre å gjøre. Da surrer vepsene rundt i hus og hager mer enn vanlig, til stor sjenanse for oss mennesker. Etter hvert som kulda kommer dør arbeiderne mens både den gamle dronningen og nye dronninger overvinter til neste år på et beskyttet sted – gress og blader, under takstein, mellom materialer, under bark og lignende. Vepsebolet tømmes av seg selv ved at individene naturlig dør, slik at det på senhøsten er helt tomt og ufarlig. De gamle bolene brukes ikke på ny neste år, men de nye vepsene bygger gjerne et nytt ved siden av.