Støv og partikler

Ved å kartlegge mengder og typer av støvpartikler kan man identifisere kilder og beskrive tiltak for å redusere støvbelastningen. I tillegg kan man ved en kontroll av støvdekkeprosent dokumentere på en objektiv måte om overflater er tilfredsstillende rene etter skadeutbedringer og om rengjøringen er utført i henhold til standardiserte kvalitetskrav.

Støv på overflater

Mycoteam benytter en egenutviklet spesialtape (Mycotape) som muliggjør både måling av støvdekkeprosent og direkte mikroskopering. Dette gir en meget god avklaring av både hvor mye støv det er, samt hva dette støvet består av. Det er stor forskjell på om støvet inneholder kun hudceller, papirfibre og annet «brukerstøv» eller om det er dominert av byggestøv (isolasjonsfibre, gipsstøv og betongstøv).

Kontroll av renholdet er mulig å gjøre på en enkel og nøytral måte i henhold til NS INSTA 800 (Rengjøringskvalitet-System for å fastlegge og bedømme rengjøringskvalitet).

Svevestøv i luft

Totalstøvanalyser tas med en pumpe med tilkoblet kassett som samler muggsoppsporer og støv som finnes i luften på en klebrig overflate. Metoden er en egnet prøvetakingsmetode for å kvantifisere det totale antallet muggsoppsporer (levende og døde) og mengde samt type av ulike støvpartikler i inneluften. Analysene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av muggsoppvekst eller støvspredning i bygningen. Metoden gir en kvantitativ analyse av antall muggsoppsporer og/eller støvpartikler. Ved å sammenligne luftanalyser tatt ute og inne kan en belastning på inneklimaet ved inspeksjonstidspunktet avsløres.

Partikkellogging

Logging av partikler over tid gir en unik mulighet til å avklare både hvor og når det produseres støvpartikler. Dette kan sammen med bygningsfysiske observasjoner gi uvurderlig hjelp til å løse ulike inneklimarelaterte problemstillinger. Til logging av mengden svevestøv tilstede i luften benyttes en partikkelteller. Apparatet trekker en viss mengde luft gjennom en måler der det er plassert en laserdiode. Her registreres antallet partikler og deres størrelse. Partiklene fordeles ofte i 6 ulike størrelseskategorier.

Målingene gir ingen informasjon om hvilke type partikler som registres og kan derfor ikke brukes til en kvalitativ analyse. Imidlertid er metoden godt egnet til å avdekke kilder til en spredning av støv i ulike lokaler ved at det foretas sammenlignende målinger i ulike rom. Områder med unormalt høy konsentrasjon av svevestøv i en eller flere størrelser vil da kunne være en kilde til en negativ belastning på inneklimaet og bør undersøkes nærmere.

Normalt forventes det å finne lavere verdier av partikler i kontorbygg enn i private eneboliger. Årsaken til dette er som regel effektive ventilasjonsanlegg med gode partikkelfiltere i større bygninger. Videre er det normalt hyppigere renhold i kontorbygg slik at «husstøv» som produseres der ikke samler seg.

Helseeffekter

Støvpartikler kan påvirke oss når de er luftbårne og kommer i kontakt med våre slimhinner og trekkes ned i luftveiene. I tillegg kan støv ha en irriterende effekt ved hudkontakt. Eksakt angivelse av eventuelle helseeffekter av støvbelastning er ikke mulig fordi det er så stor variasjon av hvilke typer og mengder partikler vi kan bli utsatt for, og fordi de helsemessige reaksjonene er svært individuelle. Ulike kjemiske stoffer vil og kunne binde seg til støvet og dermed endre støvets egenskaper. Generelt kan man imidlertid se følgende typer av ulike støvpartikler som kan ha en helsemessig innvirkning

• • Allergene stoffer, for eksempel bjørkepollen og muggsoppsporer

• • Irriterende stoffer – slik som betongpartikler med høy pH og mineralullfibrer.

• • Andre partikler med ukjent effekt, men der man kan se at en god fjerning av disse likevel gir en merkbar reduksjon av inneklimaplager.

I tillegg til at typer og mengder av støv har en betydning for helsemessige effekter, er eksponeringstiden for partiklene avgjørende. Et kort opphold i et støvete miljø er mindre belastende enn et opphold over lengre tid. Det er og stor forskjell på hvor langt ned i lungene ulike partikler med ulike størrelser trekker. Store partikler stoppes ofte i nese og svelg mens mindre partikler trekker lengre ned i lungene der helseeffekten kan være mer alvorlig.